av William Aanesen

Salme 6. 2-3A: ”Herre, straff meg ikke i din harme og tukt meg ikke i din vrede. Vær meg
nådig, Herre”.
Ved å be slik kan det synes som om David her vil unngå å bli tuktet av Herren. Undersøker
vi saken nærmere ser vi at det ikke er tilfelle. David har lært den viktige lekse å skille mellom Guds straff i vrede og Guds tukt i kjærlighet. De som straffes i Guds vrede rammes av dommen, det er både vannflommen og Sodoma advarende eksempler på. De som tuktes av Gud i kjærlighet føres nærmere Gud, slike eksempler finner vi i salme 32.4 og Hebr. 12.6-7.
Da tukter Gud som en far for å få barna inn igjen på den rette vei. Davids frykt var å komme i en slik stilling til Gud at han ville bli tuktet, straffet i vrede. Da var han ikke lenger barn, men
en fortapt synder som mottok dom og straff fra Gud. Tenk om vi nåtidens kristne kjente på denne frykt i våre hjerter. Det ville få oss til å stanse opp litt slik at vi fikk avklart vår åndelige stilling. Dette var viktig for David. Vi burde lære av ham at det er like viktig for oss.
V.3A. Vær meg nådig, Herre. Trygg på at Gud hadde hørt hans bønn går så David over til å be om Guds nåde.Denne nåde er å finne i livet til alle dem som hører Gud til. Guds nåde beskriver Olav Valen-Senstad slik: ”Guds elskende godhet”. En beskrivelse som fører oss like inn i Guds faderhjerte. Hva fører så Guds elskende godhet med seg for oss? Vi vil kort se på tre steder i Bibelen der Guds nåde er omtalt. Det som sies om nåden disse stedene burde skape både glede og takknemlighet hos oss.

1. 5.Mos. 33.16: ”Nåde fra ham som bodde i tornebusken”. En gang Jesus var i samtale med jødene om oppstandelsen (Mark.12.26) henviste han dem til dette skriftsted. Ut fra det beviste Jesus at Gud er de levendes Gud. Abraham, Isak og Jakob hadde vært døde i mange hundre år, men de var likevel levende for Gud. For en herlig side av Guds nåde! Vi skal få leve våre liv i lyset av oppstandelsen. Denne siden ved nåden er det som gir en kristen del i et levende håp.

2. 5.Mos. 33.23: Mettet med nåde. En som er mett er tilfreds. Han lar seg ikke friste av noe, uansett hvor godt det ser ut. Den som lar seg mette av Guds nåde er tilfreds med den. Slike kan vitne med Asaf: ”Jeg blir alltid hos deg”. Da fyller Guds elskende godhet livet og det blir ikke plass til noe annet.

3. Hebr. 13.9: Hjertet styrkes ved nåden. Nåden blir gitt til sjelen. Våre legemer styrkes med mat. Hjertet, sjelen styrkes med nåde. Ta derfor imot så mye av Guds elskende godhet mot din sjel at den vokser og trives.