av William Aanesen

Alle som bestemmer seg for å gjøre seg bedre kjent med navnene Gud bærer i Bibelen vil komme til å gjøre den erfaring at det er både et oppbyggelig og fruktbart arbeid. Grunnen til
dette er at Gud fyller alle sine navn med innhold. Når Gud bærer navnet ”Himmelens og jordens skaper” gjør han det fordi det er han alene som har skapt himmel og jord.

Les videre →

Av William Aanensen

”Dersom den ugudelige ikke omvender seg, da kvesser Gud sitt sverd, da spenner han sin bue og sikter den inn.” Salme 7.13.

De fleste vet hva en labyrint er. Den er et forvirrende kaos av ganger i alle retninger. Innganger eller utganger er det overalt, men de viser seg snart å ende i blindveier. Labyrinten er enkel å komme inn i, men vanskelig å komme ut av. Les videre →

av William Aanesen

Salme 6. 2-3A: ”Herre, straff meg ikke i din harme og tukt meg ikke i din vrede. Vær meg
nådig, Herre”.
Ved å be slik kan det synes som om David her vil unngå å bli tuktet av Herren. Undersøker
vi saken nærmere ser vi at det ikke er tilfelle. David har lært den viktige lekse å skille mellom Guds straff i vrede og Guds tukt i kjærlighet. De som straffes i Guds vrede rammes av dommen, det er både vannflommen og Sodoma advarende eksempler på. De som tuktes av Gud i kjærlighet føres nærmere Gud, slike eksempler finner vi i salme 32.4 og Hebr. 12.6-7. Les videre →

av William Aanesen
Salme 5.8a. ”Men jeg – ved din store miskunn går jeg inn i ditt hus.”
Davids ord ånder av en grunnfestet og sterk kjærlighet til Guds hus. En slik kjærlighet
vokser og trives når Gud åpenbarer for den troende hvilken betydning dette hus har for ham.
Som Augustin sier: ”Elsk, men vit hva du elsker”.
Det hebraiske ord David bruker om Guds hus, ” Hekel”, betyr både palass og tempel.
Det samme ord er også brukt i Josva 18.1 når tabernaklet i Silo omtales. Begge steder er det
altså tale om et telt. Dette forteller oss at Guds forståelse av palass og tempel er en annen
enn menneskers. Vi er opptatt av det storslagne ytre, av størrelse og prakt, mens Gud bare er
opptatt av det indre, på innholdet. Måtte vi lære å se dette slik Gud og David så det.
Guds palass var et enkelt telt. Tabernaklets ytre var i alle deler ubetydelig, men dets innhold var herlig, forsoning og frelse for syndere. Les videre →