av William Aanesen

Alle som bestemmer seg for å gjøre seg bedre kjent med navnene Gud bærer i Bibelen vil komme til å gjøre den erfaring at det er både et oppbyggelig og fruktbart arbeid. Grunnen til
dette er at Gud fyller alle sine navn med innhold. Når Gud bærer navnet ”Himmelens og jordens skaper” gjør han det fordi det er han alene som har skapt himmel og jord.

Les videre →

Av William Aanensen

”Dersom den ugudelige ikke omvender seg, da kvesser Gud sitt sverd, da spenner han sin bue og sikter den inn.” Salme 7.13.

De fleste vet hva en labyrint er. Den er et forvirrende kaos av ganger i alle retninger. Innganger eller utganger er det overalt, men de viser seg snart å ende i blindveier. Labyrinten er enkel å komme inn i, men vanskelig å komme ut av. Les videre →

av William Aanesen

Salme 6. 2-3A: ”Herre, straff meg ikke i din harme og tukt meg ikke i din vrede. Vær meg
nådig, Herre”.
Ved å be slik kan det synes som om David her vil unngå å bli tuktet av Herren. Undersøker
vi saken nærmere ser vi at det ikke er tilfelle. David har lært den viktige lekse å skille mellom Guds straff i vrede og Guds tukt i kjærlighet. De som straffes i Guds vrede rammes av dommen, det er både vannflommen og Sodoma advarende eksempler på. De som tuktes av Gud i kjærlighet føres nærmere Gud, slike eksempler finner vi i salme 32.4 og Hebr. 12.6-7. Les videre →

av William Aanesen
Salme 5.8a. ”Men jeg – ved din store miskunn går jeg inn i ditt hus.”
Davids ord ånder av en grunnfestet og sterk kjærlighet til Guds hus. En slik kjærlighet
vokser og trives når Gud åpenbarer for den troende hvilken betydning dette hus har for ham.
Som Augustin sier: ”Elsk, men vit hva du elsker”.
Det hebraiske ord David bruker om Guds hus, ” Hekel”, betyr både palass og tempel.
Det samme ord er også brukt i Josva 18.1 når tabernaklet i Silo omtales. Begge steder er det
altså tale om et telt. Dette forteller oss at Guds forståelse av palass og tempel er en annen
enn menneskers. Vi er opptatt av det storslagne ytre, av størrelse og prakt, mens Gud bare er
opptatt av det indre, på innholdet. Måtte vi lære å se dette slik Gud og David så det.
Guds palass var et enkelt telt. Tabernaklets ytre var i alle deler ubetydelig, men dets innhold var herlig, forsoning og frelse for syndere. Les videre →

av Willian Aanesen

Salme 4.2.

Denne salme er den første i en lang rekke av salmer som er skrevet til
sangmesteren. Når Den Hellige Ånd slik gir en sangmester i Guds menighet
i oppdrag å synge disse salmer forstår vi at innholdet er av så stor viktighet for
oss at vi gjør vel i å bruke tid på dem. I salme 4 er det bare tre ord vi vil stanse
for i dag, men det er da tre vidunderlige ord. Slik David har formet ordene,
vitner det om at han er blitt åpenbart en av de dypeste og mest sentrale sannheter
i kristentroen. En sannhet som først Paulus fikk lære menighetene i sine brev.
Som få andre av Davids salmer ånder denne av håp, trygghet, hvile og glede.
Han hadde jo fått se inn i den herlige sannhet at det er Gud som kommer til oss
syndere med sin rettferdighet i stedet for å kreve at vi skal komme til ham med
vår rettferdighet. Les videre →

av Willian Aanesen

SALME 2.1: ”Hvorfor larmer hedningene og hvorfor grunner de på det
som fåfengt er?”
Mye av det som skjer omkring oss kan vi stille oss spørrende til. Slik er
det både for kristne og ikke kristne. Vi som er kristne har det store
privilegium at en del av disse spørsmål gir Bibelen oss svar på. Men
samtidig til at Bibelen svarer på våre spørsmål tvinger den oss også til
å stille nye og nødvendige spørsmål. Det er et slikt vi møter her i teksten.
Salmisten har lært Gud å kjenne, noe som har overbevist ham om at Gud
alltid vil få det siste ord. I lys av Guds allmakt stiller salmisten seg
spørrende og undrende til at noen våger å stå Gud imot. Les videre →

William Aanesen

Salmenes bok har igjennom alle tider vært en verdifull kilde for Guds folk.
En kilde til håp, trøst og glede. Den viktigste grunn til at det har vært slik
finner vi i vitnesbyrdet til en av forfatterne til Salmenes bok:
”Alle mine kilder er i deg”. Hovedkilden til Salmenes bok er altså den levende
Gud. Og derfor vil det fortsette å velle frem levende vann fra denne rike
kilde så lenge det finnes noen som benytter seg av den. Dette vann veller frem til
evig liv.
Der Ånden får virke i mennesker skaper den tørst. Tørst etter sannhet,
kjærlighet, renhet, godhet, rettferdighet, hellighet, tilgivelse og forsoning.
Siden det er Gud selv som er kilden til alt dette blir denne tørst kun slukket
ved å møte gud i hans eget Ord. Måtte tørste sjeler bli lesket ved disse små
stopp ved kilden. Les videre →