IMF Sør er normalt regnet for å være en konservativ misjonsorganisasjon. De fleste av oss lever nok godt med det. Hva betyr så det? Er vi konservert som erter på en boks? Dvs at vi ønsker å være akkurat lik som vi var da Fellesforeningene startet for omtrent 150 år siden. Det er vel rimelig enkelt å svare nei til det. For noen av oss er barne- og ungdomsårene så viktig at vi tenker at det som skjedde da, er den bibelsk rette måten å drive arbeid på. Jeg håper og tror at det på mange måter var riktig da. Det er derimot ikke sikkert at det samme gjelder i dag. Bibelen er ikke forandret, men vi er forandret. Paulus er tydelig på at han innretter seg etter folket han snakker til. Han endret ikke budskapet, men formidlingen.
For 50 år siden ble vi tatt med på bedehuset på kveldsmøter, og vi sov oss gjennom møtet. Det tror jeg i svært liten grad gjelder i dag. Vi kan jo da si at det burde foreldrene gjøre i dag også. Jeg tror heller vi må spørre foreldrene hva de ønsker seg av bedehuset. Min erfaring med dette er nok at barnefamilier ønsker seg møter på dagtid, der hele familien kan være samlet. For de som ikke er veldig interessert i å gå på møter, vil det virke unaturlig å reise fra familien for å gå alene på møte om kvelden. Hva gjør vi da? Svaret virker veldig enkelt. Legg møtene til en tid da familien kan komme samlet. Søndagsskole og møte kan gjerne være adskilt, men på samme tid, men vi må i alle fall møte hele forsamlingen.
Så hører vi ofte at vi må ikke provosere andre. Hvis kirka har gudstjeneste kl 11,00, så kan ikke bedehuset ha det samme. Alle som mener at kirka er den arenaen som har størst mulighet for å nå nye med evangeliet, bør engasjere seg der. For oss andre som mener at vårt eget indremisjonsarbeid har mer å tilføre i dagens situasjon, så må vi engasjere oss der.
Er vi er fornøyd med å opprettholde aktiviteten som «alltid» har vært der, med kun en liten reduksjon av møtegjengere pga naturlig avgang ved død? Tror det er greit at noen tenker slik. Det er trivelig med mange av de gamle bedehusene, men over tid er det ikke formålstjenlig å opprettholde alle. Noen minutters kjøring betyr ikke noe for oss i dag. Det er mye viktigere at vi finner en forsamling som forkynner Guds ord, og gir oss mat for sjelen. Derfor trenger vi sterke forsamlinger med møter søndag formiddag. Der må også hele familien få sine åndelige behov dekket. Dåp, nattverd, brodersamfunn og kanskje viktigst av alt, at Guds ord forkynnes slik det står i bibelen.
I blant kaller noen oss for fundamentalister, for virkelig å vise at vi nærmest er farlige. Jeg vil gjerne være fundamentalist, med den betydning at jeg bygger mitt liv på et sikkert fundament, som er Guds Ord. Da må vi i stedet for å tilpasse oss, kanskje bryte med samarbeid. Vi kan ikke ha vårt fundament i bibelen, og likevel samarbeide tett med andre som ikke ønsker å følge bibelen.
Til deg som har tro på at Indremisjonen vil være et viktig redskap framover. Se deg rund i ditt bedehus. Hvor stor del av forsamlingen er under 30 år? Er det naturlig at ditt bedehus har en aktiv og «ung» forsamling om 20 år? Hvis svaret er nei, ser jeg to muligheter. Dere endrer på arbeidet, så unge familier kommer. En annen mulighet er å opprettholde arbeidet så lenge der er nok folk. Da må du samtidig se deg rundt, og finne ut hvor skal våre unge familier finne sin åndelige heim. Snakk gjerne sammen med andre bedehus, og bestem dere for hvilket hus som kan bli den framtidige Indremisjonsforsamlingen.
Vi kan ta vare på et bål på to måter. Vi kan spare på aska, og se at her har vært et bål, eller vi kan legge mer ved på bålet. Å drive indremisjonsarbeid er å legge mer ved på bålen Husk at vi kan plante og vanne, men det er bare Gud som gir vekst.