av Ommund Tveit

Eg har ei tenesta stor for Gud Fra dag til dag i det stille, Der kvardagskleda vert høgtidsskrud Og Livsens småting så gilde. Ja skal eg eingong det store få, Eg må med truskap i alt det små I Jesus fotefar lydig gå. Og vilja det Jesus ville.

Sangen til Matias Orheim minner oss på noe viktig. Gud har gitt oss alle som tror på han, en tjeneste i Guds rikes arbeid. Vi tenker ofte at det er når vi er i finklærne på møter at vi har den største tjenesten. Det er jo viktige begivenheter, men kanskje er det aller viktigst det vi gjør i «kvardagskleda». Til sammen har vi en stor kontaktflate, der vi møter mange mennesker i hverdagen. Når de ser deg, ser de hvordan det er å være en kristen. Får andre lyst til å få det som deg, eller blir de glad for å ha en frihet som du ikke har?

Ingen har grunn til større glede enn vi som har tatt i mot Jesus. Det er det som gir frihet. Han har tatt vår synd, og vi kan synge, «Ren og rettferdig, himmelen verdig». Ikke noe er større enn det. Så må det være vår bønn til Gud at vi lever slik at flere får ønske om å oppleve det samme. Vi har mange rundt oss som trenger å oppleve, og ta i mot Jesu forsoning for oss. Derfor er du plassert der du er. Misjonsarbeid er også derfor det viktigste vi kan bruke vår tid på. Jesus er det eneste navn vi kan bli frelst ved. Det er ingen andre muligheter for frelse.

Takk for at vi sammen kan drive Indremisjonsforbundet Sør. Takk til alle som står på som fritidsforkynnere, ledere og ellers mange andre oppgaver i lokalforeningene. Vi har mange ansatte forkynnere, og vil gjerne få enda mer forkynnelse ut til vårt eget folk. La oss stå sammen i den store tjenesten for Gud.