Forfatterarkiv: Anita Stensland

Møteleder

«Jeg kan ikke være med i styret, fordi jeg ikke kan lede et møte». Et utsagn som jeg har hørt noen ganger. Stemmer dette? NEI. Det finnes mange andre oppgaver som styremedlemmer kan gjøre. Alle trenger ikke å lede møter. Men hvem bør da lede møter?
For en del år siden var det omtrent konsekvent formannen som ledet alle møtene på bedehuset vårt. Nå er det mye mer vanlig å dele på denne oppgaven. Jeg tror at det er bra, for da blir flere engasjert, og det blir noe mer variasjon i møtene. Nå tror jeg imidlertid ikke det bør være noe mål at flest mulig leder møte. På samme måte som en taler som er i en sammenheng på en plass, kan ha kontinuitet med det som forkynnes, tror jeg en møteleder kan opptre. Derfor tror jeg det kan være bra med samme møteleder flere kvelder hvis en har møteuke.
Hva vil det da si å lede møtet? Er det bare å ønske velkommen, finne sanger og så takke for alle som kom? Dette er jo gangen i møtet, men der er noe mer. Forbereder du møtet i bønn, eller kommer du fem minutter før det begynner, for så å forberede det som skal sies? Vi forventer at en taler forbereder talen. De fleste erfarne talere kan lett fiske opp en tale fra bunken, uten noen ny forberedelse. Det tror jeg i mange tilfeller blir en dårlig tale. På mange vis tror jeg det blir litt slik for en møteleder. Møtet bør forberedes i forkant, ikke minst i bønn. I våre sammenhenger er det lett å tenke at det er taleren som «drar» møtet. Det er nok mye riktig, men det er veldig viktig for taleren at møtelederen er en del av teamet, og er en støttespiller for taleren. Det er mange viktige oppgaver for en møteleder. Hvilke sanger skal vi synge. Hvem andre slipper til. Og kanskje det aller viktigste og vanskeligste. Hvordan avslutter vi møtet? Sier vi bare takk for nå. Skal vi ha innbydelse, bønn eller vitnemøte. En forkynner som kommer utenfra, kan nok ha klare formeninger om dette, men i mange tilfeller er det møtelederen som kjenner forsamlingen best og har størst forutsetning for denne avgjørelsen. Det er svært viktig at taleren føler at møtelederen er en støttespiller. Spesielt unge forkynnere trenger støtte og omsorg, men også eldre erfarne forkynnere trenger at andre står med i oppdraget.
Ta godt imot forkynnerne som kommer, og husk at også du er med og leder møtet. Du har fått en oppgave av Gud.

Har Gud virkelig sagt?

av Ommund Tveit
Vi kjenner historien fra 1 Mosebok, der slangen spør Eva, om gud virkelig har sagt. Han fordreier det Gud har sagt, og setter spørsmålstegn ved om det Guds har sagt stemmer. Dette sår tvil i Eva, og det fatale fallet er en realitet. Gud har så sendt Jesus for å rette opp fallet, for alle som vil tilhøre han.
Samme spørsmål som Satan stilte Eva, blir i mange sammenhenger stilt i dag. Har Gud virkelig sagt, eller er det bare Paulus som sier noe. Den såkalte «historisk kritiske metode», prøver bibelens troverdighet på andre kilder. Noe historie kan selvsagt bekreftes på andre kilder, men det er en helt umulig situasjon å prøve Guds Ord på andre kilder. Guds Ord er selvstendig og har autoritet langt ut over det vi forstår.
Hvis vi prøver å måle lengde i kilogram, får vi et problem. Med litt skolefaglig bakgrunn, så forstår vi at dette blir helt feil, og vi kan gjerne holde narr av noen som eventuelt vil prøve seg på dette. Det blir også omtrent det samme som å bruke instruksjonsboka for en traktor på en bil. Noe vil jo stemme, men mange ting blir helt galt. Det blir minst like feil å «måle» Guds Ord på «den historisk kritiske metode». Dvs at vi leter etter paralleller i andre historiske skrifter.
Bibelen er skrevet av vanlige mennesker, men det er Gud som har bestemt hva de skulle skrive. Bibelen er tydelig på at ikke en eneste liten tøddel av Guds Ord er feil. Da hjelper det ikke om en har Dr. eller professortittel, hvis en ypper seg mot Gud.
Kristne teologiske høyskoler som påberoper seg at de må ha frihet til forskning, har dessverre ikke skjønt hvilket fag de forsker på. Når noen har kommentert at lærere ved NLA har underkjent bibelens ord, så har vi dessverre fått mye bortforklaringer og forsvar, men lite klar rettledning. Disse lærere burde umiddelbart blitt innkalt til læresamtale. Utgangspunktet og fundamentet er bibelen, og hvis vi er usikker på om Guds fundament er godt nok, har vi et problem. Menighetsfakultetet har gitt helt opp å ha et bibelsk fundament for sin teologiske forskning. Det betyr jo at vi ikke kan forholde oss til at det er sannhet som kommer derfra.
Nå er det selvsagt veldig lett for mange å vinne over meg i en diskusjon. Jeg har ingen teologiske titler å stille opp med. Men til gjengjeld har jeg har noe mye større enn det. Jeg har min bibel, med Guds inspirerte ord som rettesnor. Skulle det tape en diskusjon, vil det likevel være det som holder til evig tid. Bare hvis Guds ord er vårt fundament og det vi bygger arbeidet på har ImF Sør en framtid som misjonsorganisasjon.

Salmenes bok

William Aanesen

Salmenes bok har igjennom alle tider vært en verdifull kilde for Guds folk.
En kilde til håp, trøst og glede. Den viktigste grunn til at det har vært slik
finner vi i vitnesbyrdet til en av forfatterne til Salmenes bok:
Alle mine kilder er i deg”. Hovedkilden til Salmenes bok er altså den levende
Gud. Og derfor vil det fortsette å velle frem levende vann fra denne rike
kilde så lenge det finnes noen som benytter seg av den. Dette vann veller frem til
evig liv.
Der Ånden får virke i mennesker skaper den tørst. Tørst etter sannhet,
kjærlighet, renhet, godhet, rettferdighet, hellighet, tilgivelse og forsoning.
Siden det er Gud selv som er kilden til alt dette blir denne tørst kun slukket
ved å møte gud i hans eget Ord. Måtte tørste sjeler bli lesket ved disse små
stopp ved kilden. Les videre