av Willian Aanesen

SALME 2.1: ”Hvorfor larmer hedningene og hvorfor grunner de på det
som fåfengt er?”
Mye av det som skjer omkring oss kan vi stille oss spørrende til. Slik er
det både for kristne og ikke kristne. Vi som er kristne har det store
privilegium at en del av disse spørsmål gir Bibelen oss svar på. Men
samtidig til at Bibelen svarer på våre spørsmål tvinger den oss også til
å stille nye og nødvendige spørsmål. Det er et slikt vi møter her i teksten.
Salmisten har lært Gud å kjenne, noe som har overbevist ham om at Gud
alltid vil få det siste ord. I lys av Guds allmakt stiller salmisten seg
spørrende og undrende til at noen våger å stå Gud imot.
Hvordan kan noen mene at det er mulig å stå Gud imot og så slippe
unna med det? At opprør mot Gud skal kunne krones med hell?
Dette spørsmål er mer aktuelt og påtrengende for oss i dag enn det har
vært noen gang før. Med stigende forferdelse er vi vitne til med hvilken
frekkhet det gjøres opprør mot Gud og hans Ord. Et opprør som ikke alene
finner sted blant de ugudelige, men som også finner sted midt i lederskapet
i statskirken. Hva er det som får slike mennesker til å mene at et slikt
opprør vil kunne lykkes? Svaret gir Paulus oss i 2.Kor.4.4: ”Denne verdens
gud har forblindet de vantros sinn”.
Med all sin kunnskap og innsikt er menneskene likevel blinde for det som
har med Gud å gjøre. Noen gjør som dåren og fornekter at Gud er til.
Andre former gud etter sitt eget bilde. Felles for dem alle er at de lever
etter sine lyster og dermed gjør opprør mot den sanne Gud. For en dårskap
og for en blindhet! Vi som tror på Bibelen vet at de ugudeliges opprør en
dag må ende i et totalt nederlag. Et nederlag som også får konsekvenser
for evigheten som kommer.
Bibelen gir oss altså svaret på salmistens spørsmål. Dette svar bringer
smerten med seg. Det er jo slik vismannen sier det at: ӯkt kunnskap
øker smerten”. Åndelig innsikt medfører også et økt ansvar.
Vi må fortelle vårt folk hva et opprør mot Gud medfører. Vi må også
fortelle dem at ulydighet mot Guds ord er å anse for et opprør mot Gud.
Sist, men ikke minst, må vi fortelle dem at et slikt opprør er dømt til
å mislykkes. Indremisjonsforbundet har derfor arbeidsoppgaver nok
også inn i et nytt årtusen. Vi står jo fortsatt midt i kallet om å bringe
Guds ord til vårt folk. Vi har jo svaret! Vi må lære de ugudelige og
synderne til å stille det samme spørsmål som salmisten slik at vi også kan
gi dem det eneste rette svar.
Sosialt felleskap, drama, underholdning, kristelige arrangement,
liturgi og lignende gir ikke svar på disse spørsmål, de kan i beste fall
være å anse som hender som bringer øyensalve til blinde øyne. Svaret,
øyensalven, er fortsatt evangeliet om Jesus Kristus. Måtte vi derfor lære
oss til en rett prioritering av den knappe tid vi har igjen, for tiden heretter
er kort. Salmisten har stilt oss et spørsmål og vi kjenner svaret.
Er vi villige til å formidle dette til vårt folk?